Det virker som om verden våkner litt etter litt… Her om dagen så jeg at Insider har laget en spesial-episode om seksuelle overgrep og de som har seksuelle tanker om barn. Dette er et emne som får mange til å tenke morderiske tanker, og de fleste har ingen forståelse for personer som i det hele tatt tenker på dette. Jeg har selv blitt utsatt for seksuelle overgrep da jeg var barn og jeg har et oppgjør å ta med samfunnet! Ja, det er bedre enn det var, men det er fortsatt et tabu tema.. og det skader alle.
Innenfor psykisk helse og egentlig alt man kan tenke på, må vi som samfunn bli bedre på å jobbe forebyggende! For meg gjelder dette spesielt at vi må jobbe forebyggende slik at vi kan hindre seksuelle overgrep før de skjer! For en stund siden så jeg for første gang reklame for detfinneshjelp.no, Jeg gråt av glede av å få vite at det endelig er noen som jobber for at de som enten har diagnosen pedofili, eller som ikke oppfyller kriteriene men har tanker om slike handlinger faktisk har et sted å henvende seg til for å få hjelp! Det er virkelig på tide!
Jeg skal holde innlegg om min historie i et arrangement gjennom jobben min. Jeg gruer meg veldig, men jeg sier til meg selv at jeg MÅ gjøre dette. Vi MÅ tørre å snakke om dette temaet mer åpent sånn at det blir lettere for barn dette skjer med i dag å si ifra til noen. Jeg var 20 år da jeg turte å si det ordentlig til noen…sånn skal det ikke være!
Jeg er en av de heldige. Jeg har i en alder av 33 år funnet meg selv mer, jeg har et kosthold som fremmer helsen min, jeg har famille, venner og kollegaer som tar vare på meg, jeg har en god jobb og utdannelse… Likevel er det litt trist å tenke på at jeg akkurat nå har det bedre enn jeg noen gang har hatt i hele mitt liv. Jeg ser ikke tilbake på barndommen som noe fint, ungdomstiden som noe fritt, og uansett hvor usunt det er så tenker jeg selvfølgelig på hvordan livet ville vært hvis jeg hadde sakt ifra som barn, hvis jeg hadde fått hjelp tidligere. Kunne jeg unngått å utvikle diagnosen min? Eller ville jeg kanskje fått riktig diagnose tidligere? Kunne livet mitt vært roligere og med mindre arr i sjelen? Jeg må gjøre alt for å tenke fremover og ikke gå ned i den tankespiralen. Jeg må være takknemlig for det fine livet jeg har nå. Men viktigst av alt så må jeg tørre å stå i åpenheten. Hvis det at jeg snakker om dette kan hjelpe noen så er det verdt hjertebank og nervøsitet for “oversharing”
Takk for at du leste. Jeg setter stor pris på det.
Jeg deler min historie, og om ernæring og psykisk helse 10.oktober på Folkets hus i Lillestrøm. Alt overskudd går til mental helse. Opplev et spennende seminar med blant annet Tore Petterson og Trine Dehli Cleve. Meld deg på via linken: norasondegruppen.no/verdensdagen_for_psykisk_helse/
Trenger du noen å snakke med?
dinutvei.no/seksuelle-overgrep/utsatt-overgrep/hjelp-utsatt/
Jeg skriver om forskjellige temaer innen ernæring, psykisk helse og livsstil. Ønsker du å få beskjed når jeg legger ut noe? Send mail til [email protected] eller følg meg:
ketomoods❤
Goe jenta mi ❤️